Mytiske myter og lyssky legender fra Europa til Amerika

”I det dunkle lever legendene videre.”

Noen steder er vakre. Andre er historiske. Og så finnes det steder som bærer på noe mer. På fortellinger som har levd i hundrevis, noen ganger tusenvis av år, og fått mennesker til å forsøke å finne ut hva som faktisk er sant eller falskt, men uten helt å lykkes …

Fra keltiske høyland, greske fresker og romerske ruiner til hårete skogmonstre, mayapyramider og øde havområder lever myter og legender videre som en del av menneskets behov for å forklare det uforklarlige.

Her er ti av de mest fascinerende mytene og legendene fra Europa til Amerika, og historiene bak dem – samt en våghalsig bonus å krysse for den som tør …

Loch Ness-uhyret, Skottland

Loch Ness er Storbritannias største innsjø målt i vannvolum og en del av den geologiske forkastningen Great Glen Fault. Det mørke, torvrike vannet gir dårlig sikt. Med andre ord en perfekt grobunn for spekulasjoner.

Den første nedskrevne fortellingen om et ‘sjømonster’ stammer allerede fra 500 tallet, da den irske misjonæren Sankt Columba skal ha møtt en vannskapning i elven Ness. Men det var først i 1933 at moderne hysteri brøt ut etter at en bilist rapporterte at han hadde sett noe stort bevege seg i innsjøen.

Fotografier – blant annet det berømte, men senere avslørte ‘Surgeon’s Photograph’ – ble spredt over hele verden. Til tross for gjentatte vitenskapelige ekspedisjoner har man ikke funnet bevis for sjøuhyret Nessies eksistens. Likevel lever myten videre. Loch Ness i Skottland er i dag like mye et symbol på menneskets lengsel etter mysterier som for selve skapningen som sies å hvile dypt, dypt nede i innsjøen …

Kjempen i Cerne Abbas, Dorset

Den 55 meter høye figuren i Dorset er et av Englands mest gåtefulle landemerker. I lang tid trodde man at den var forhistorisk, kanskje knyttet til en keltisk fruktbarhetsgud.

Men moderne analyser tyder på at figuren kan ha blitt laget på 1600 tallet, muligens som politisk satire under den engelske borgerkrigen. Uansett opprinnelse har kjempen gjennom århundrene blitt knyttet til fertilitetsriter; barnløse par skal ha overnattet på høyden i håp om velsignelse.

At den fortsatt vedlikeholdes og kalkes opp igjen hvert år, viser hvordan myten har blitt en del av lokal identitet i Sør England.

Giant’s Causeway, Nord-Irland

Den vitenskapelige forklaringen er at de 40 000 basaltpilarene ble dannet da lava kjølte seg ned og sprakk i regelmessige former for cirka 60 millioner år siden.

Men ifølge irsk mytologi var det kjempen Fionn mac Cumhaill, også kjent som Finn McCool (verdens cooleste navn?), som bygde formasjonen for å møte den skotske kjempen Benandonner. Da Fionn innså at rivalen var enorm, gjemte han seg – og kona hans kledde ham ut som en baby. Da Benandonner så den ‘lille babyen’, konkluderte han med at faren måtte være gigantisk og flyktet derfor fra Nord Irland tilbake til Skottland.

Legenden lever videre i de storslåtte klippeformasjonene som i dag er et UNESCO verdensarvsted i Nord Irland.

Blarneysteinen ved Blarney Castle, Irland

Blarneysteinen ved Blarney Castle sies å gi den som kysser den – mens man henger baklengs over slottets brystvern – veltalenhetens gave. Tradisjonen går tilbake til 1400 tallet og knyttes til Cormac MacCarthy, en irsk høvding som ifølge legenden fikk steinen i gave av den skotske kongen Robert the Bruce. En annen legende forteller at steinen opprinnelig var Jakobs hodepute fra Bibelen.

Uansett opprinnelse har ritualet blitt et kulturelt fenomen. Å lene seg bakover og forsøke å kysse den er like deler motprøve og mytisk folklore.

Tør du gjøre dette på din neste Irlandsreise?
(Ingenting vi anbefaler!)

Knossos og Minotauren, Kreta

Ved Knossos på Kreta i Hellas lå sentrum for den minoiske sivilisasjonen mellom cirka 2000 og 1400 f.Kr. Da arkeologen Sir Arthur Evans begynte å grave her på begynnelsen av 1900 tallet, oppdaget han et enormt palasskompleks med hundrevis av rom, slyngende korridorer, trapper i flere nivåer og skjulte lagerrom. Planløsningen var så kompleks at den nesten føltes som en bevisst skapt labyrint.

Her oppstår koblingen til legenden. Ifølge den greske myten lot kong Minos bygge en labyrint for å skjule Minotauren – skapningen som var halvt menneske og halvt okse. Monsteret skulle livnære seg på unge atenere som ble sendt som offer, helt til helten Theseus, ved hjelp av Ariadnes tråd, klarte å finne veien ut igjen og drepe uhyret.

Når man vandrer gjennom ruinene i Knossos, er det lett å forstå hvordan fortellingen om labyrinten og monsteret oppsto. Her møtes historie og myte på en måte som visker ut grensen mellom virkelighet og legende, og samtidig gjør stedet til et av Hellas’ mest fascinerende.

Dioskurenes tempel, Roma

Castor og Pollux – Dioskurene – var tvillingbrødre i gresk og romersk mytologi, sønner av Leda. Ifølge myten var Castor dødelig, mens Pollux var udødelig, og deres brorskap ble et symbol på lojalitet også etter døden. Da Castor falt i kamp, ba Pollux om å få dele sin udødelighet med ham, og Zeus plasserte dem begge på himmelen som stjernebildet Tvillingene.

I Roma fikk de også en politisk rolle. Under slaget ved Regillus i år 496 f.Kr. sies det at de viste seg på slagmarken og sikret romernes seier. Samme dag ble de også rapportert sett i Roma, der de lot hestene sine drikke fra en kilde på Forum Romanum.

Tempelet som ble reist til deres ære, ble mer enn bare en religiøs bygning. Det fungerte også som møteplass for senatet. Det var en tydelig markering: gudene sto på Romas side. Den dag i dag reiser tre søyler seg mot himmelen, som et ekko fra en tid da politikk, religion og overnaturlige tegn var uløselig knyttet sammen.

Dimjomfruen, Niagarafallene

Niagarafallene er en av verdens mest kraftfulle naturopplevelser, der over 2 800 kubikkmeter vann per sekund styrter ned i dypet. Men bak drønnet lever fortellinger som er eldre enn nasjonsgrensene mellom USA og Canada.

En av de mest utbredte legendene handler om Lelawala, en ung kvinne som ifølge irokesisk tradisjon reiste over fossen i en kano, enten som et offer eller i fortvilelse. I noen versjoner ble hun reddet av tordenguden Hinum og ble hans budbringer. I andre ble hun en ånd – Dimjomfruen – som vokter over stedet og viser seg i vanndampen.

Når solen bryter gjennom tåken og regnbuene dannes, føles fortellingen nesten selvsagt. Det er lett å forstå hvorfor mennesker i århundrer har følt at stedet bærer på noe mer enn bare enorme mengder vann.

Bigfoot, Nord-Amerika

Lenge før moderne avisoverskrifter begynte å skrive om Bigfoot, fortalte flere urfolk i Nord Amerika om store, hårete skogvesener som levde i avsidesliggende fjellområder. Navnet ”Sasquatch” kommer fra språket til salishfolket og betyr omtrent ”vill mann”. I deres tradisjoner er skapningen ikke bare et monster, men en del av naturens åndelige verden.

Den moderne hysterien tok fart i 1958 da store fotavtrykk ble funnet i Bluff Creek, California. Siden den gang har tusenvis av observasjoner blitt rapportert. Først og fremst i vestlige USA og vestlige Canada. I 1967 ble en uklar figur filmet mens den gikk gjennom skogen – fortsatt et av kryptozoologiens mest analyserte klipp.

Til tross for mangelen på bevis fortsetter fascinasjonen. Kanskje er Bigfoot mindre en skapning og mer et symbol på de delene av verden som fortsatt føles uutforskede?

Chichén Itzá, Mexico

Chichén Itzá i Mexico var en av mayasivilisasjonens mektigste byer mellom 800 og 1200 e.Kr. (i dag et av verdens sju nye underverk). Her ble religion, astronomi og politikk forent i monumental arkitektur.

Pyramiden El Castillo er en matematisk og kosmisk bragd. Med sine 365 trappetrinn speiler den solåret, og under vår- og høstdøgnjevndøgnene skaper solens posisjon en illusjon av en slyngende slange langs trappen. En representasjon av guden Kukulkán.

For mayafolket var dette ikke magi, men vitenskap – en presis forståelse av himmellegemenes bevegelser. Men for dagens besøkende føles fenomenet nesten overnaturlig. Når skyggen sakte beveger seg langs steinen, oppstår en følelse av å være vitne til noe som ble planlagt for over tusen år siden.

Påskeøya, Chile

Midt ute i Stillehavet, over 3 500 kilometer fra Sør Amerikas kyst, ligger Rapa Nui – bedre kjent som Påskeøya. Her står nesten 900 moai statuer, noen over ti meter høye og med en vekt på opptil 80 tonn.

De antas å ha blitt skapt mellom 1100 og 1600 tallet for å representere forfedres ånder som beskyttet landsbyene. Ifølge lokal legende fikk statuene liv gjennom mana – en åndelig kraft – og kunne ‘gå’ til plassene sine.

Moderne forskning viser at statuene trolig ble transportert stående ved hjelp av tau og avansert teknikk. Men spørsmålet gjenstår: hvordan kunne en så isolert kultur skape og organisere et så monumentalt prosjekt?

Stillheten på øya, de massive steinansiktene og horisonten av uendelig hav gjør stedet til et av verdens mest mystiske. Og til et sted som står høyt oppe på manges liste over drømmereisemål å besøke. Enten før eller etter at man har opplevd Chile, som Påskeøya i dag tilhører.

Bonus: Bermudatriangelet

For å komme seg fra Europa til Amerika kan man måtte krysse det beryktede Bermudatriangelet, som strekker seg mellom Miami, Puerto Rico og øygruppen Bermuda i det nordlige Atlanterhavet.

Fortellinger om mystiske forsvinninger her begynte å få oppmerksomhet på 1900 tallet, spesielt etter at flere fly og skip ble rapportert forsvunnet. Et av de mest kjente tilfellene er Flight 19 i 1945, der fem militærfly forsvant under en øvelse. Allerede Christofer Columbus noterte merkelige kompassbevegelser og uforklarlige lysfenomener under reisen sin i 1492.

Vitenskapelige forklaringer peker på kraftige stormer, undervannsstrømmer og menneskelige feil. Men kombinasjonen av historiske notater, magnetiske anomalier og populærkultur har gitt området en nesten mytisk status.

Bermudatriangelet er kanskje ikke overnaturlig, men det minner oss om hvor liten mennesket kan føle seg i møte med havets enorme krefter ...